Tiden vi låner
Cover art for Tiden vi låner

Tiden vi låner

Tiden vi låner

Original release

8:18 172 timed lines

Lyrics

Timed line by line. Press any line to play the song from there in the interactive player.

Intro

Jeg sluttet ikke å bry meg.

Jeg sa bare "jeg skal bare".

Det jeg utsatte,

ble til skyld og skam.

Vers 1

"Pappa, se! Ta-da!"

Du ler og danser midt på gulvet.

Jeg ser på telefonen og gløtter bort.

Jeg sier så flink du er!

Men du ser spørrende å sier "men så du det?".

Jeg sier ja og blar videre.

Du prøver igjen,

så går du tilbake til leken.

Senere finner jeg tegningen på bordet:

To personer som holder hender.

Det skal være oss to med hjerte rundt.

Jeg husker ikke skjermen.

Du ba ikke om ros,

du ville dele gleden.

Og det var meg du løp til.

Ved sengekanten samme kveld:

Spør du som så ofte "kan du bli til jeg har sovnet?".

Du griper hånda mi å holder meg fast.

Jeg ser på klokka.

Når pusten din roer seg,

lister jeg meg ut.

Du snur deg med trøtte øyne og sier trist "Pappa, ikke gå!".

Skyldfølelsen treffer når jeg ser deg.

Jeg legger meg ned igjen.

Denne gangen griper du hardere fast.

Ofte sovnet vi begge sammen disse gangene.

Den gangen tenkte jeg ofte

på alt jeg ikke fikk gjort.

Nå tenker jeg

på alt vi faktisk fikk.

Så en kveld sier du:

Det går bra, pappa. Du kan gå.

Jeg smiler stolt,

blir stående i gangen.

Jeg lengtet etter friheten.

Hvorfor kjentes den som et stort tap?

Jeg forsto ikke hvor mye

jeg trengte stundene selv.

Du trenger meg fortsatt, på nye måter.

Jeg får flere kvelder.

Aldri den da du ba meg bli.

Før refreng

Jeg så det som tok tiden,

ikke alltid nærheten vi delte.

Jeg trodde du trengte dem mest.

Først da du sluttet å be meg bli,

forsto jeg hvor viktig det var for meg også!

Refreng

TIDEN VI LÅNER!

HVOR BLE DEN AV?

Jeg hadde tid til alt jeg glemmer,

men ikke alltid det jeg savner i dag.

JEG SKULLE BARE!

Vi hadde jo så mange dager.

Hva gjorde vel én fra eller til?

JEG VAR DER!

MEN VAR JEG HOS DEG?

Du ville bare ha litt av tiden min.

Nå ville jeg gitt så mye

for ett av de øyeblikkene igjen.

TIDEN VI LÅNER

HVOR BLE DEN AV?

Vers 2

På vei hjem hører jeg sangen vår.

Ler av noe bare vi forsto.

Jeg finner navnet ditt og skriver

"jeg ringer når jeg kommer hjem".

En uke går. En måned.

Nå føles hei for lite.

Jeg øver på unnskyldningen,

men ingen forklaring er god nok.

Jeg frykter skuffelsen din.

Men spørsmålene er mine.

Først hadde jeg dårlig tid,

så dårlig samvittighet.

Til slutt turte jeg ikke ringe,

fordi jeg skammet meg over ventingen.

Jeg fryktet du trodde

jeg ikke brydde meg lenger.

Så jeg lot stillheten si nettopp det.

Så lenge jeg tiet,

kunne jeg håpe alt var som før.

Kanskje savnet du meg.

Kanskje gjorde du det ikke.

Begge svarene skremte meg.

Det var tryggere å ikke vite.

Men mens jeg beskyttet meg mot svaret,

lot jeg avstanden vokse.

Refreng

TIDEN VI LÅNER!

HVOR BLE DEN AV?

Jeg hadde tid til alt jeg glemmer,

men ikke alltid det jeg savner i dag.

JEG SKULLE BARE!

Vi hadde jo så mange dager.

Hva gjorde vel én fra eller til?

JEG VAR DER!

MEN VAR JEG HOS DEG?

Du ville bare ha litt av tiden min.

Nå ville jeg gitt så mye

for ett av de øyeblikkene igjen.

TIDEN VI LÅNER

HVOR BLE DEN AV?

Vers 3

Du sa "det gjorde vondt".

Jeg svarte at "det var ikke slik jeg mente det!"

Før du var ferdig,

begynte jeg å forklare.

For å si unnskyld var å innrømme

at jeg, som ville deg alt godt,

var den som hadde såret deg.

Jeg forsvarte hensikten,

mens du forklarte smerten.

Jeg fryktet at unnskyld

ville gi meg skylden for alt.

Men du ba meg ikke om å tape.

Du ba meg om å forstå.

Mens jeg forsvarte meg,

sto du alene med det jeg hadde gjort.

Det var ikke ordet unnskyld

som var vanskeligst.

Det var sannheten

jeg måtte tåle for å mene det.

Bridge

Om natta dømmer jeg meg selv.

Tankene har svarene jeg mangler:

Dårlig far.

Dårlig venn.

Du burde vært et bedre menneske.

Jo mer jeg tror det,

jo mindre tør jeg møte dem.

Vil si unnskyld, men frykter svaret.

Vil være nær, men føler meg for sen.

Jeg trodde angeren viste at jeg brydde meg.

Så begynte jeg å bruke den som straff.

Som om noen fikk tiden tilbake

av at jeg aldri tilga meg selv.

Jeg gjorde ikke alltid mitt beste.

Men jeg er ikke bare feilene mine.

Ingen får et minutt igjen

om skyldfølelsen stjeler det neste.

Siste vers

Jeg finner navnet ditt igjen å skriver

Jeg har savnet deg.

Jeg burde ringt før. Unnskyld.

Hvordan har du det?

Jeg sender før jeg gjemmer meg

bak enda en forklaring.

Jeg vet ikke om du svarer.

Men nå vet du hva jeg føler.

Fra stua ropes det "Pappa! Kom og se!".

Jeg begynner "jeg skal bare.." før jeg

stopper opp. Legger telefonen ned.

Går inn og setter meg hos deg.

Jeg er fortsatt sliten.

Men dette øyeblikket får vi ikke igjen.

Siste refreng

TIDEN VI LÅNER!

HVOR BLE DEN AV?

Jeg hadde tid til alt jeg glemmer,

men ikke alltid det jeg savner i dag.

JEG SKULLE BARE!

Vi hadde jo så mange dager.

Hva gjorde vel én fra eller til?

JEG VAR DER!

MEN VAR JEG HOS DEG?

Du ville bare ha litt av tiden min.

Nå ville jeg gitt så mye

for ett av de øyeblikkene igjen.

TIDEN VI LÅNER

HVOR BLE DEN AV?

Outro

Denne gangen ser jeg.

Når du ber meg bli litt til,

ser jeg ikke på klokka.

Nå vil du dele dette med meg.

Og akkurat nå er jeg her.

Credits

Vocals
Roger Johannesen and Synthetic vocals
Artist
Roger Johannesen
Lyrics
Roger Johannesen