Tiden vi låner
Tiden vi låner
Original release
Lyrics
Timed line by line. Press any line to play the song from there in the interactive player.
Intro
Jeg sluttet ikke å bry meg.
Jeg sa bare "jeg skal bare".
Det jeg utsatte,
ble til skyld og skam.
Vers 1
"Pappa, se! Ta-da!"
Du ler og danser midt på gulvet.
Jeg ser på telefonen og gløtter bort.
Jeg sier så flink du er!
Men du ser spørrende å sier "men så du det?".
Jeg sier ja og blar videre.
Du prøver igjen,
så går du tilbake til leken.
Senere finner jeg tegningen på bordet:
To personer som holder hender.
Det skal være oss to med hjerte rundt.
Jeg husker ikke skjermen.
Du ba ikke om ros,
du ville dele gleden.
Og det var meg du løp til.
Ved sengekanten samme kveld:
Spør du som så ofte "kan du bli til jeg har sovnet?".
Du griper hånda mi å holder meg fast.
Jeg ser på klokka.
Når pusten din roer seg,
lister jeg meg ut.
Du snur deg med trøtte øyne og sier trist "Pappa, ikke gå!".
Skyldfølelsen treffer når jeg ser deg.
Jeg legger meg ned igjen.
Denne gangen griper du hardere fast.
Ofte sovnet vi begge sammen disse gangene.
Den gangen tenkte jeg ofte
på alt jeg ikke fikk gjort.
Nå tenker jeg
på alt vi faktisk fikk.
Så en kveld sier du:
Det går bra, pappa. Du kan gå.
Jeg smiler stolt,
blir stående i gangen.
Jeg lengtet etter friheten.
Hvorfor kjentes den som et stort tap?
Jeg forsto ikke hvor mye
jeg trengte stundene selv.
Du trenger meg fortsatt, på nye måter.
Jeg får flere kvelder.
Aldri den da du ba meg bli.
Før refreng
Jeg så det som tok tiden,
ikke alltid nærheten vi delte.
Jeg trodde du trengte dem mest.
Først da du sluttet å be meg bli,
forsto jeg hvor viktig det var for meg også!
Refreng
TIDEN VI LÅNER!
HVOR BLE DEN AV?
Jeg hadde tid til alt jeg glemmer,
men ikke alltid det jeg savner i dag.
JEG SKULLE BARE!
Vi hadde jo så mange dager.
Hva gjorde vel én fra eller til?
JEG VAR DER!
MEN VAR JEG HOS DEG?
Du ville bare ha litt av tiden min.
Nå ville jeg gitt så mye
for ett av de øyeblikkene igjen.
TIDEN VI LÅNER
HVOR BLE DEN AV?
Vers 2
På vei hjem hører jeg sangen vår.
Ler av noe bare vi forsto.
Jeg finner navnet ditt og skriver
"jeg ringer når jeg kommer hjem".
En uke går. En måned.
Nå føles hei for lite.
Jeg øver på unnskyldningen,
men ingen forklaring er god nok.
Jeg frykter skuffelsen din.
Men spørsmålene er mine.
Først hadde jeg dårlig tid,
så dårlig samvittighet.
Til slutt turte jeg ikke ringe,
fordi jeg skammet meg over ventingen.
Jeg fryktet du trodde
jeg ikke brydde meg lenger.
Så jeg lot stillheten si nettopp det.
Så lenge jeg tiet,
kunne jeg håpe alt var som før.
Kanskje savnet du meg.
Kanskje gjorde du det ikke.
Begge svarene skremte meg.
Det var tryggere å ikke vite.
Men mens jeg beskyttet meg mot svaret,
lot jeg avstanden vokse.
Refreng
TIDEN VI LÅNER!
HVOR BLE DEN AV?
Jeg hadde tid til alt jeg glemmer,
men ikke alltid det jeg savner i dag.
JEG SKULLE BARE!
Vi hadde jo så mange dager.
Hva gjorde vel én fra eller til?
JEG VAR DER!
MEN VAR JEG HOS DEG?
Du ville bare ha litt av tiden min.
Nå ville jeg gitt så mye
for ett av de øyeblikkene igjen.
TIDEN VI LÅNER
HVOR BLE DEN AV?
Vers 3
Du sa "det gjorde vondt".
Jeg svarte at "det var ikke slik jeg mente det!"
Før du var ferdig,
begynte jeg å forklare.
For å si unnskyld var å innrømme
at jeg, som ville deg alt godt,
var den som hadde såret deg.
Jeg forsvarte hensikten,
mens du forklarte smerten.
Jeg fryktet at unnskyld
ville gi meg skylden for alt.
Men du ba meg ikke om å tape.
Du ba meg om å forstå.
Mens jeg forsvarte meg,
sto du alene med det jeg hadde gjort.
Det var ikke ordet unnskyld
som var vanskeligst.
Det var sannheten
jeg måtte tåle for å mene det.
Bridge
Om natta dømmer jeg meg selv.
Tankene har svarene jeg mangler:
Dårlig far.
Dårlig venn.
Du burde vært et bedre menneske.
Jo mer jeg tror det,
jo mindre tør jeg møte dem.
Vil si unnskyld, men frykter svaret.
Vil være nær, men føler meg for sen.
Jeg trodde angeren viste at jeg brydde meg.
Så begynte jeg å bruke den som straff.
Som om noen fikk tiden tilbake
av at jeg aldri tilga meg selv.
Jeg gjorde ikke alltid mitt beste.
Men jeg er ikke bare feilene mine.
Ingen får et minutt igjen
om skyldfølelsen stjeler det neste.
Siste vers
Jeg finner navnet ditt igjen å skriver
Jeg har savnet deg.
Jeg burde ringt før. Unnskyld.
Hvordan har du det?
Jeg sender før jeg gjemmer meg
bak enda en forklaring.
Jeg vet ikke om du svarer.
Men nå vet du hva jeg føler.
Fra stua ropes det "Pappa! Kom og se!".
Jeg begynner "jeg skal bare.." før jeg
stopper opp. Legger telefonen ned.
Går inn og setter meg hos deg.
Jeg er fortsatt sliten.
Men dette øyeblikket får vi ikke igjen.
Siste refreng
TIDEN VI LÅNER!
HVOR BLE DEN AV?
Jeg hadde tid til alt jeg glemmer,
men ikke alltid det jeg savner i dag.
JEG SKULLE BARE!
Vi hadde jo så mange dager.
Hva gjorde vel én fra eller til?
JEG VAR DER!
MEN VAR JEG HOS DEG?
Du ville bare ha litt av tiden min.
Nå ville jeg gitt så mye
for ett av de øyeblikkene igjen.
TIDEN VI LÅNER
HVOR BLE DEN AV?
Outro
Denne gangen ser jeg.
Når du ber meg bli litt til,
ser jeg ikke på klokka.
Nå vil du dele dette med meg.
Og akkurat nå er jeg her.
Intro
I never stopped caring.
I just kept saying, "One more thing."
And everything I kept putting off
turned into guilt and shame.
Verse 1
"Daddy, look! Ta-da!"
You're laughing and dancing across the floor.
I glance up from my phone.
"Look at you! That's amazing!"
But you look at me and ask,
"Did you actually see it?"
I say yes and keep scrolling.
You try one more time,
then go back to playing.
Later, I find your drawing on the table:
Two people holding hands,
a big heart drawn around us.
I can't remember what was on my screen.
You weren't looking for praise.
You wanted to share your joy.
And I was the one you ran to.
That same evening, beside your bed,
you ask, as you so often do,
"Can you stay until I'm asleep?"
You grab my hand and hold on tight.
I glance at the clock.
When your breathing grows steady,
I quietly try to slip away.
But you turn with sleepy eyes
and say sadly, "Daddy, don't go!"
The guilt hits me when I see your face.
I lie down beside you again.
This time, you hold on even tighter.
And so often, we would both fall asleep.
Back then, I kept thinking
about everything I wasn't getting done.
Now I think about
everything we shared instead.
Then one evening, you say,
"It's okay, Daddy. You can go."
I smile, proud of how you've grown,
but find myself standing in the hallway.
I'd been longing for that freedom.
So why did it feel like such a loss?
I never realized how much
I needed those moments myself.
You still need me, just in different ways.
There will be more evenings.
But never again that one
when you begged me to stay.
Pre-Chorus
I saw the time it was taking,
but not always the closeness we shared.
I thought you needed those moments most.
Only when you stopped asking me to stay
did I understand how much
they had meant to me too.
Chorus
THE TIME WE BORROW!
WHERE DID IT GO?
I found time for things I've forgotten,
but not always for what I miss today.
JUST ONE MORE THING!
We thought we had so many days.
What difference could one more make?
I WAS THERE!
BUT WAS I THERE FOR YOU?
All you wanted was a little of my time.
Now I'd give almost anything
to have just one of those moments back.
THE TIME WE BORROW!
WHERE DID IT GO?
Verse 2
On my way home, I hear our song.
I laugh at something only we understood.
I find your name and type,
"I'll call you when I get home."
A week goes by. Then a month.
Now a simple "hello" feels too small.
I rehearse the apology,
but no explanation seems good enough.
I imagine how disappointed you must be.
But those are questions I'm asking myself.
At first, I was too busy.
Then came the guilt.
Eventually, I couldn't bring myself to call
because I was ashamed of how long I'd waited.
I was afraid you'd think
I didn't care anymore.
So I let the silence
tell you exactly that.
As long as I said nothing,
I could keep hoping things were still the same.
Maybe you missed me.
Maybe you didn't.
Both possibilities frightened me.
Not knowing felt safer.
But while I tried to protect myself
from an answer I was afraid to hear,
I let the distance between us grow.
Chorus
THE TIME WE BORROW!
WHERE DID IT GO?
I found time for things I've forgotten,
but not always for what I miss today.
JUST ONE MORE THING!
We thought we had so many days.
What difference could one more make?
I WAS THERE!
BUT WAS I THERE FOR YOU?
All you wanted was a little of my time.
Now I'd give almost anything
to have just one of those moments back.
THE TIME WE BORROW!
WHERE DID IT GO?
Verse 3
You said, "That hurt."
I answered, "That's not what I meant!"
Before you could finish,
I'd already started explaining.
Because saying sorry meant admitting
that I, who only wanted the best for you,
was the one who had hurt you.
I defended what I meant
while you tried to explain how it felt.
I was afraid that saying "I'm sorry"
would mean taking the blame for everything.
But you weren't asking me to lose.
You were asking me to understand.
And while I was busy defending myself,
I left you alone with the hurt I'd caused.
It wasn't the word "sorry"
that was hardest to say.
It was facing the truth
I had to accept before I could mean it.
Bridge
At night, I put myself on trial.
My thoughts have all the answers
I couldn't find back then.
Bad father.
Bad friend.
You should have been a better person.
The more I believe those words,
the harder it becomes to face anyone.
I want to apologize, but I fear the response.
I want to be close, but I feel I've waited too long.
I thought regret was proof that I cared.
Then I started using it to punish myself.
As if anyone could get their time back
because I refused to forgive myself.
I didn't always do my best.
But I am more than my mistakes.
No one gets a single minute back
if guilt steals the next one too.
Final Verse
I find your name again and write,
"I've missed you.
I should have called sooner. I'm sorry.
How have you been?"
I hit send before I can hide
behind another explanation.
I don't know if you'll reply.
But at least now you know how I feel.
From the living room, I hear,
"Daddy! Come and see!"
I start to say, "Just one more..."
But I stop myself.
Put the phone down.
Walk in and sit beside you.
I'm still tired.
But this is a moment
we'll never get back.
Final Chorus
THE TIME WE BORROW!
WHERE DID IT GO?
I found time for things I've forgotten,
but not always for what I miss today.
JUST ONE MORE THING!
We thought we had so many days.
What difference could one more make?
I WAS THERE!
BUT WAS I THERE FOR YOU?
All you wanted was a little of my time.
Now I'd give almost anything
to have just one of those moments back.
THE TIME WE BORROW!
WHERE DID IT GO?
Outro
This time, I really see you.
When you ask me to stay a little longer,
I don't look at the clock.
Right now, you want to share this with me.
And right now, I'm here.
Credits
- Vocals
- Roger Johannesen and Synthetic vocals
- Artist
- Roger Johannesen
- Lyrics
- Roger Johannesen