ROGER JOHANNESEN
Søk Innhold EN / NO

Ting du kan prøve selv

Museum.exe

Åtte instrumenter og fem maskiner som fortsatt starter. Hvert av dem måler noe som er sant akkurat nå, og hvert av dem flytter seg når du trykker.

Hvorfor .exe Fordi det er et program du kjører, ikke en utstilling du går forbi. Ingenting her inne er et bilde av en maskin. Opptaket er det ekte anropet, bytene er ekte byte fra denne serveren, og klokka går mens du leser.

Dette er tingene jeg har bygget for å vise noe et avsnitt ikke klarer å vise. Velg noe, trykk på noe, og se hva tallet gjør. Alt her inne måler noe som er sant akkurat nå, og det kommer flere.

Oppringt pålogging

Det tok et halvt minutt, og var en symfoni vi kjenner godt igjen.

Å koble til var ikke en tilstand maskinen var i. Det var en prosess som tok tid og ofte tålmodighet. Tjueåtte sekunder. Trente "dialup"-folk kunne si mye om kvaliteten på forbindelsen på lyden alene.

Gått0:00/0:29

  1. 0:00Røret avModemet løfter røret på telefonlinja. Et klikk i releet, og så stille. Fra nå av er det opptatt for alle andre, og om noen i huset løftet telefonrøret, ble alt brutt.
  2. 0:01SummetoneDen samme lyden du fikk når du løftet røret selv. Sentralen sier at linja er din og at den venter på siffer.
  3. 0:02Nummeret slåsHvert siffer er to toner lagt oppå hverandre. Dette er som om du selv manuelt trykker inn knappene. Det måtte være forsinkelse, derfor skjer det sakte. Trykket man for fort, kunne sentralen droppe forsøket.
  4. 0:04StillhetDet er her det kan vise seg å være opptatt, og da er det å legge på og prøve igjen om et kvarter. Dette punktet er en viktig grunn til at man etterhvert kunne kjenne igjen et nummer på lyden. Man måtte ofte slå det flere ganger.
  5. 0:06Noen svarerLyd tilbake fra den andre enden, og det er beskjeden du ventet på: det er ikke opptatt. De korte tonene er de to som prøver hverandre for å finne ut hva slags maskin den andre er. Modemene identifiserer hverandre.
  6. 0:10SvartonenÉn ren tone på 2100 hertz, holdt i drøye to sekunder. Det er denne folk mener når de sier modemlyd. Den snakker ikke til den andre maskinen i det hele tatt: den ber telefonnettet slå av ekkodempinga si, som er der for samtaler og i veien for data.
  7. 0:13De måler linjaEn kort kam av toner opp gjennom hele båndet. En telefonlinje er bygd for en stemme og bærer bare 300 til 3400 hertz. Nå måler de hvor mye hver enkelt frekvens taper seg på veien. De sjekker støy og linjekvalitet.
  8. 0:15De stiller seg innNå er det bare rasp, og raspet er meningen: de sender hverandre mønstre begge kjenner på forhånd, og stiller seg inn etter det som faktisk kom fram. Nå prøver den raskere og raskere til det ene modemet sier at "Ok nå går det for fort for meg", og hastigheten er satt.
  9. 0:26Høyttaleren slås avNivået stuper fra det høyeste punktet i hele anropet til ingenting på ett sekund. Det ble ikke stille i den andre enden: modemet slår av sin egen høyttaler i det bæresignalet låser, fordi det ikke har mer å fortelle deg.

Modemene fortsetter å pipe og bråke, men nå skjer det ikke lenger over høyttaleren. Denne stillheten er kvitteringen: Modemene har godtatt hverandre, og nå kan de begynne å forhandle om det du ønsker å oppnå. Først ved å verifisere at du faktisk har lov til å være der.

Det tok telefonen

Én linje inn i huset betydde én ting om gangen. Mens jeg var på tavla kunne ingen ringe inn, og den som løftet røret i gangen la hele samtalen i gulvet.

Det kostet per minutt

Hvert påbegynte tellerskritt var penger, og det var foreldrene som fikk regninga. Etter fem og i helgene var det halv pris, som er grunnen til at så mye av dette skjedde om natta.

Det var ofte opptatt

Én linje, én innringer. Du fikk opptattsignal, du ventet, og du slo på nytt. På en god tavle kunne det holde på i en time, og ingen syntes det var en feil.

Så ble det stille

ISDN synger ikke. Det er signalering og ikke lyd: et klikk, to toner, og du var inne. Raskere på alle måter, og det ene alle som var der fortsatt husker var borte.

Lesing

Hvem var raskest, du eller modemet?

To halvdeler. Først tar den tida på deg mens du leser et avsnitt, og så skriver den det samme avsnittet inn i den farten en linje fra den gang ville levert det i. Ingenting sendes noe sted; klokka går i din egen nettleser.

1 Hvor fort leser du?

Et modem gjorde tall om til lyd og sendte dem gjennom et telefonnett som var bygget for stemmer. Nettet slapp gjennom frekvensene mellom 300 og 3400 hertz, og alt som skulle over linja måtte få plass der inne. Det er derfor et modem hørtes ut som det gjorde. Det er ikke en maskin som piper. Det er data som later som om de er en samtale. Hvert tegn gikk over som ti biter og ikke åtte. Åtte av dem var innholdet, én sa at et tegn begynte, og én sa at det var slutt. De to maskinene delte ingen klokke, så tegnet måtte bære sin egen begynnelse og sin egen slutt. Det er det regnestykket som ligger under hvert eneste tall på denne sida.

Du leste 240 ord i minuttet, altså 21 tegn i sekundet.

2 Slik kom den over linja

Ta tida på deg selv over, så sier denne hvilke av linjene som var raskere enn deg.

Størrelse og tid

Hvor stor en ting var, og hva det kostet deg

Velg en ting. Åtte av dem, sju linjer, og skalaen under er logaritmisk, for ingenting annet kan holde begge endene av dette.

  1. 1992 · modem, 2400 bit/s8 min 58 s
  2. 1995 · modem, 14 400 bit/s1 min 30 s
  3. 1997 · ISDN, 64 kbit/s20,2 s
  4. 1998 · modem, 49 333 bit/s26,2 s
  5. 2000 · kabel, 320 ned, 64 opp4,0 s
  6. 2005 · ADSL, 2 Mbit/s645 ms
  7. I dag · fiber, 1 Gbit/s1 ms

158 kB · målt på denne serveren

Hver linje før kabelmodemet var en telefonsamtale, og en telefonsamtale er like bred begge veier. Fra 2000 skiller de lag, og det er halve grunnen til at ingen la ut video.

Disketten, målt mot denne sida

Stilarkene, skriptene, skriftene og dagens bilde er 1,4 MB mer enn en diskett tar. Sida får ikke plass på én, før et eneste ord er talt.

Ventinga

Vent på bildet

Monteren over sier at et bilde tok elleve minutter. Dette er bildet fra toppen av forsida, som kommer inn i takt med en linje du velger, ovenfra og ned, slik de gjorde. Stopp når du vil. Å gi opp var halvparten av hvordan det kjentes.

Dette tar 26,2 s 0:00 0 B / 158 kB

Bildet er den ekte fila denne serveren sender, i sin ekte størrelse. På 56k-linja tar det 26,2 s, og det var den raske.

Farger

Fargene du hadde

Det samme bildet, i paletten til en skjerm noen faktisk betalte for. Rutenettet står stille på 320 × 200 hele veien, så det eneste som beveger seg er fargen: fire, seksten og 256 farger fantes alle på akkurat den størrelsen, på CGA, EGA og VGA. Flekkene er ingen feil. Det er dithering, og det er slik en maskin med fire farger lot som den hadde flere. Bildet er lysnet først, like mye for alle fem, fordi det er det man gjorde når man hadde en slik skjerm og et fotografi man ville ha inn på den.

Paletten selv, alle 2 av dem

8 kB · 320 × 200 · 2 farger · 1 bit per piksel

Det er nøyaktig det kortet måtte holde, og 26,7 s for å sende én skjerm ned en linje på 2400 baud. Ingen sendte bilder.

Skjermen

Skjermen din, og de før den

Fire skjermer folk betalte ekte penger for, tegnet i riktig skala inne i den du ser på nå. Rammene er hele skjermen, ikke et vindu i den.

1920 × 1080Skjermen din
1024 × 768XGA · 1999
800 × 600SVGA · 486-eren
640 × 480VGA · 1990
320 × 200Modus 13h · spill

Skjermen din holder 7 ganger så mange piksler som VGA-skjermen alt var tegnet for.

Lyden

Lyden du fikk

Det samme stykket, femten sekunder, på seks maskiner. Trykk på en annen mens den spiller, og takten du var i fortsetter på den nye. Det er ikke klangen som er poenget her: det er hvor lyden lå.

  4. Modulen, mens den spilles

0:00 / 0:15

De fire opptakene ligger her som MP3-kopier, og tallene over dem er hva originalene veide. MIDI-fila og trackermodulen er de ekte filene, spilt av her og nå. Alle seks er jevnet ut til samme lydstyrke, så det er maskinen du hører og ikke volumknappen.

Lagring

Hva fikk du plass til?

Velg noe å legge ting på, og legg ting på det. Antallet er den lette halvparten. Den vanskelige står under: på en stabel disketter ventet ikke maskinen på seg selv, den ventet på at du skulle reise deg og bytte.

Du trenger0 3½"-diskett, 1,44 MB

Skriving
–
Lesing
–

Tom. Legg noe på den.

Kapasitetene er hva formatet holdt. Hastighetene er et ANSLAG for den generasjonen som står ved siden av dem, vedvarende og sekvensielt, uten søking og uten filsystem i veien, så en ekte maskin var tregere enn dette og aldri raskere. Et diskettbytte er regnet som femten sekunder. To av tingene er målt på denne serveren, resten er oppgitte tall som flytter seg for hver oppdatering.

Taksameteret

Internett-taksameteret

Denne startet i det sida lastet, og den har ikke stoppet siden. Alt over handler om hva ei linje kunne bære. Dette er den andre halvparten: hva det kostet å la den stå åpen mens du leste.

0,31 kri 1998
0,56 kri dagens kroner
På linja
0:00
Tellerskritt
1

Ett tellerskritt ved oppkobling, så ett for hvert 60. sekund, à 0,31 kr

Det går en slik i avlesninga nederst på hver eneste side her, og den begynner ikke på nytt når du blar. Trykk på den, så viser den regninga.

Taksten er den 1998-modusen på denne sida regner sine egne samtaler med, så det finnes ett tall her og ikke to. Den er et ANSLAG for en lokalsamtale på norsk linje sist på nittitallet. Abonnementet, leverandørens egen timepris og selve telefonen er ikke med. Omregningen til i dag bruker konsumprisindeksen og er omtrentlig.

Maskinene

Alt dette starter fortsatt

Fem maskiner, og ingen av dem er en film av en maskin. De kjører i nettleseren din, på denne sida, og hver eneste av dem tar hele skjermen mens den står oppe.

  1. 1992

    The Eagle BBS

    Tavla jeg kjørte fra rommet mitt, med ett modem og én linje. Den ringer, den kobler opp, den sprør hvem du er, og så står du i menyen med konferanser, filer, post og en door. Åtti ganger tjuefem tegn i den ekte VGA-fonten.

  2. 1994

    Fatterns 486

    Den var fatterns, og jeg rekvirerte den omtrent med det samme. En klokkedoblet 486 på sekstiseks megahertz, MS-DOS 5.0, et ledetegn, og en kveld brukt på å få et spill til å kjøre. Den svarer på DIR, COPY, MEM, CHKDSK, FDISK og et diagnoseprogram som tegner avbruddskartet; CONFIG.SYS og AUTOEXEC.BAT blir lest og ikke bare skrevet ut, BIOS-oppsettet er operativt helt ned til oppstartsrekkefølgen, og seks hundre og førti kilobyte strekker ikke til uansett hvor høyt du roper. Lokket kan tas av, og hovedkortet under er tegnet del for del: du kan flytte en jumper, dra ut en minnebrikke, ta et kort ut av sporet for å lese hva det står på, og snu en plugg på front panel-rekka. Bruksanvisningene ligger på hylla ved siden av, og for noen av de tallene er de eneste stedet de finnes. Det står en stoppeklokke der, og av rent faenskap teller den hvor lite av kvelden som gikk med til å spille.

  3. 1997

    The Eagle MBBS

    Den samme tavla fire år seinere: ISDN, fire linjer, Worldgroup. Du velger mellom terminalen og Windows-klienten i døra, og på teleconferencen sitter det folk som ikke vet det minste om noe som helst etter 1997.

  4. 1998

    Denne sida, på et modem

    Hele sida lagt tilbake på en oppringt linje: grått, Times, åtte hundre ganger seks hundre, bilder som kommer inn i fire pass, en teller som går, og en regning når du legger på.

  5. i dag

    Sentralbordet

    Et bord med internnumre til tingene som står på forsida: lampa, aggregatet, telleren, været. Slå 0 først og så et telefonnummer, og du er inne på en av tavlene.

Det lager lyd, og Esc tar deg ut.