Høvding fra Romsås

Opprinnelig utgave

70 tidsatte linjer

Tekst

Tidsatt linje for linje. Spill den av, så følger ordene med, eller klikk på en linje for å hoppe rett dit. Notatene i margen følger med.

Vers

Jeg er født i granitt og betong i Groruddalens gryte

Der blokkene står som langskip mot himmelens dype rute

80 og 90-tallet, en unge med nord i blod

Jeg lærte å styre mitt rike fra asfalt, snø og ro Svarttjern borettslag SVARTTJERN BORETTSLAG BLE FERDIGSTILLT 1974 OG MARKERTE AT ROMSÅS VAR FERDIG UTBYGGD. NÅR VI OMTALTE SVARTTJERN DELTE VI DET OPP I TRE DELER, ØVRE, MIDTRE OG NEDRE.

Vers

På Svarttjern, i blokk nummer hundreogsekstiseks i etasje seks

Der startet min saga, der alt fikk sin vei

En liten borg i betong, men for meg et helt kongerike

Der barndommen vokste seg stor og nesten mytisk TURER TIL ROMSÅSTÅRNET SÆRLIG PÅ KVELDEN VAR TÅRNET, SOM OFFISIELT HETER RØVERKOLLEN TELESENTER ET YNDIG TURMÅL MED VENNER OG MUSIKK. TÅRNET OG PORTEN INN I FJELLET BLE OMTALT MED MYE HEMMELIGHOLD, MEN VI VISTE HVA DE SKJULTE.

Vers

Vi gikk som vikinger opp mot Romsåstårnets topp

Der vinden sang gamle sanger og barndommen ble ett.

Vi sto der som høvdinger og så over byen som lå under oss

Som om hele Oslo lå i vår hule hånd.

Vers

I vinden fra tårnet hører jeg lurens rop SUSEN FRA TÅRNET NÅR DET VAR VINDFULLT KUNNE MAN HØRE VINDSUS FRA TÅRNETS ANTENNER, DET MINNET MEG ALLTID OM FLØYTESPILL. FENOMENET FORSVANT NÅR EN AV MIKROBØLGEANTENNENE BLE FJERNET.

Som ekko fra sagaer som aldri tar stopp

Bukkehornet svarer fra dal og fra fjell

Og tagelharpa synger om natt og om kveld

Vers

En lyre som hvisker om minner som består

Og trommer av skinn som får hjertet til å slå SVARTTJERN Svarttjern var Groruds drikkevann fra 1899. Anlegget skulle være midlertidig, det sto i trettitre år.

I 1970 flyttet de første inn i blokkene som fikk navn etter det svarte vannet. Tjernet ble vårt. Men det var ikke alltid vi fikk bade. Vannet er myrvann, mørkt av humus, og i tørre perioder sto det lavt og bunnen kom opp. Da fikk vi beskjed om å vente. Etter hvert, stoppet tilsiget opp. Tjernet som hadde levd av bekkene rundt seg, fikk ikke lenger påfyll. Siden 1992 har det fått drikkevann fra Maridalen for å holde vannstanden oppe. Foto: Ukjent / Arbeiderbladet, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (AAB-120012), 20.8.1973. CC BY-NC-ND 4.0.

Som vikinger i rytme på asfalt og stein

På Romsås hvor barndommen alltid er min

Refreng

Jeg er høvding fra Romsås, i hjertet av stein

Med minner som flammer og barndom så rein

Fra Svarttjern til skolen, vi herska vår vei

Romsås, mitt rike, det lever i meg STEINBRUVANN I 1935 ble Steinbruvann demmet opp for tredje gang og gjerdet inne. Det skulle bli det nye drikkevannet, og de som hadde badet der, mistet vannet sitt. Året etter bygde kommunen Steinbrudammen som plaster på såret. Men i 1971 ble Steinbruvann fristilt som drikkevannskilde, og heldigvis for oss åpnet gjerdet seg akkurat i tide. For ungdommene som hadde vokst seg ut av Svarttjern ble det mange turer over åsen i løpet av en sesong, og hver gang krysset vi fingrene for at «vår» brygge sto ledig.

Vers

Vi bada på Stemmern, Steinbruvannets speil

Der sommeren var evig, og dagene føltes som paradis

Kaldt vann, varme dager, vi skrek som om vi vant

Som vikinger i bølger med latter som brant.

Her fant vi fred når vi trengte et pust fra vårt Valhall.

Vers

På tohundrern var banen der vi kjørte våre løp Tohundrern Tohundrern, også ofte kalt Tohundremetern var snarveien mellom Odvar Solbergs vei 200 og 185. Dette var vår offisielle racing arena for sykkel, olabil, akebrett og andre ymse gjenstander. Trikset var å ikke kræsje i den røde boden som sto så upraktisk plassert den gangen.

Foreldre kunne argumentere på å heller ake i bakken opp til garasjen, noe som var en ren fornærmelse. Ikke bare er den kortere, men jeg kan melde at å krasje i en trafostasjon av stål ikke føles stort bedre.

Små krigere i plast og metall, vi levde i håp

Hvem er raskest, hvem er kongen i svingen, eller ble det smell i boden?

Det var asfaltens saga, det var barndommens ting

Vers

Svarttjern borettslag, jeg kjente hver en vegg

Hver trapp, hvert hjørne, hvert hemmelige steg

Det var mitt lille kongerike, min borg i betong

Der ekko av fottrinn ble til barndommens sang

Vers

Bjøråsen skole, der sagaen ble til ord

Der vi lærte å drømme, der vi vokste i kor

Fra blyant til framtid, fra lek til alvor

Men vi bar Romsås i hjertet, som et evig spor

Refreng

Jeg er høvding fra Romsås, i hjertet av stein Ungdomsklubbene Ungdomsklubben begynte som Romsås sitt eget tiltak, ikke kommunens, og for oss var den uvurderlig. Men den levde alltid på lånt tid. Gang på gang ble den truet med nedleggelse, og flere ganger mistet vi lokalene og måtte flytte. I mellomtiden sto vi uten klubb, og ungdommen på Romsås fikk klare seg selv til noen fant en ny dør å låse opp.

Med minner som flammer og barndom så rein

Fra Svarttjern til skolen, vi herska vår vei

Romsås, mitt rike, det lever i meg ROMSÅS-DUPPEN For å kvalifisere til "Ta sjansen" på Holmenkollen hadde Romsås sin egen konkuranse. Fra 1991-2002 møtte man opp med hjemmelagde farkoster som skulle seile ned i vannet på en provisorisk rampe og man fikk poeng basert på kreativitet og tid.

Vers

Ungdomsklubben samla flokken, der sagaen fikk liv,

Splæsj på Romsåsduppen, ingen frykt, bare driv.

Romsås Grand Prix, full fart ned hver kneik, ROMSÅS GRAND PRIX Olabilløpet på Humleby var med noen unntakt årlig fra 1980-2013. Her møttes vi i forskjellige klasser fra hjemmelaget til mer klassisk kit car til duell ned gangveien til kirka og BMX i "slalomløypa". Faksimile: Arbeiderbladet, 13.9.1982, via nb.no. CC BY-NC 4.0.

Humleby kokte alltid, dag og natt, uke etter uke.

Vers

Vi hoppet fra bod til bod langs kant og sti

Med kreativitet som vår egen strategi

Vi klatret på bygg og garasjer med mot BYGGENE SOM KLATRESTATIV Før Romsås ble bygget om, og før folk fikk boder oppe på garasjeanlegget, sto det lave, røde boder spredt rundt i borettslagene. De ble vår treningsbane. Vi ble eksperter på å komme oss opp på dem, fra bod til bod, langs kanter og over gap. Og fristedet for oss som var litt større lå enda høyere: oppe på taket av Bjøråsen, den gangen skolen bare hadde én etasje, og oppe på garasjeanleggene før de ble bygget høyere. Der oppe var vi utenfor rekkevidde. Der lærte vi det som sitter i oss ennå: det finnes alltid en vei opp. Foto: Frits Solvang / DEXTRA Photo, Norsk Teknisk Museum (DEX_FS_009265), 1974. CC BY-NC-SA 4.0.

Lokale vikinger i asfalt og rot.

Vers

Vi fant våre veier der andre sa stopp

Brukte kløkt og fant stier fra bunn og til topp

Det som sto i vår vei ble til lek og til sprang

Og hele området ble til vår egen gang

Vers

Og når jeg ser tilbake fra tidens store hav

Står Romsås som en festning i alt jeg har gravd

I minnet, i drømmen, i alt jeg er blitt

En høvding fra barndommen, i nordisk skrift

Refreng

Jeg er høvding fra Romsås, i hjertet av stein

Med minner som flammer og barndom så rein

Fra Svarttjern til skolen, vi herska vår vei

Romsås, mitt rike, det lever i meg

Vers

Vi var ikke bare barn på en ås av granitt og betong.

Vi var konger i sagaen, i vårt eget Valhall! Til minne Tjernet Svarttjern ga oss mer enn det tok. Det var der vi lærte å holde oss oppe. Generasjon etter generasjon vasset ut i det svarte og kom opp igjen som svømmere, trygge i vann.

Men tjernet har også tatt fem av oss:
En kvinne i skogstjernet (1969).
En femåring i leken (1979).
En badende som avisene aldri ga et navn (1980)
To brødre en varm sommerdag (2010).

Vi reiser en bauta av minner og stein,
og bærer dere med oss, hver sommer, hvert tak, som en del av vår grein.

Vers

Romsås, vårt rike, vår styrke, vår tro

Det lever i blodet, det gir meg min ro

Jeg bærer det videre, hver dag som går!

Verse

I was born in granite and concrete where the Grorud Valley lies

Where the tower blocks stand like longships raised against the skies

The eighties and the nineties, a kid with the North in his blood

I learned to rule my kingdom on asphalt, snow and mud Svarttjern borettslag SVARTTJERN BORETTSLAG BLE FERDIGSTILLT 1974 OG MARKERTE AT ROMSÅS VAR FERDIG UTBYGGD. NÅR VI OMTALTE SVARTTJERN DELTE VI DET OPP I TRE DELER, ØVRE, MIDTRE OG NEDRE.

Verse

At Svarttjern, in block one-sixty-six, sixth floor up in the air

That's where my saga started, and everything led from there

A little concrete fortress, but a kingdom in my eyes

Where childhood grew up mighty, near mythical in size TURER TIL ROMSÅSTÅRNET SÆRLIG PÅ KVELDEN VAR TÅRNET, SOM OFFISIELT HETER RØVERKOLLEN TELESENTER ET YNDIG TURMÅL MED VENNER OG MUSIKK. TÅRNET OG PORTEN INN I FJELLET BLE OMTALT MED MYE HEMMELIGHOLD, MEN VI VISTE HVA DE SKJULTE.

Verse

We marched like Vikings upward to the Romsås tower's crown

Where the wind sang ancient verses and childhood settled down

We stood there like the chieftains and watched the city sprawl

As if the whole of Oslo lay in our hands, so small

Verse

In the wind up from the tower I can hear the lur cry out SUSEN FRA TÅRNET NÅR DET VAR VINDFULLT KUNNE MAN HØRE VINDSUS FRA TÅRNETS ANTENNER, DET MINNET MEG ALLTID OM FLØYTESPILL. FENOMENET FORSVANT NÅR EN AV MIKROBØLGEANTENNENE BLE FJERNET.

Like echoes out of sagas that never fade or doubt

The goat horn gives its answer from valley and from height

And the tagelharpa's singing of evening and of night

Verse

A lyre softly whispers of memories that stay

And drums of hide are beating till the heart is swept away SVARTTJERN Svarttjern var Groruds drikkevann fra 1899. Anlegget skulle være midlertidig, det sto i trettitre år.

I 1970 flyttet de første inn i blokkene som fikk navn etter det svarte vannet. Tjernet ble vårt. Men det var ikke alltid vi fikk bade. Vannet er myrvann, mørkt av humus, og i tørre perioder sto det lavt og bunnen kom opp. Da fikk vi beskjed om å vente. Etter hvert, stoppet tilsiget opp. Tjernet som hadde levd av bekkene rundt seg, fikk ikke lenger påfyll. Siden 1992 har det fått drikkevann fra Maridalen for å holde vannstanden oppe. Foto: Ukjent / Arbeiderbladet, Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (AAB-120012), 20.8.1973. CC BY-NC-ND 4.0.

Like Vikings in a rhythm on asphalt and on stone

On Romsås, where my childhood is forever mine alone

Chorus

I'm a chieftain from Romsås, in the heart of stone

With memories like fire and a childhood my own

From Svarttjern to the schoolyard, we ruled all the way

Romsås, my kingdom, lives in me today STEINBRUVANN I 1935 ble Steinbruvann demmet opp for tredje gang og gjerdet inne. Det skulle bli det nye drikkevannet, og de som hadde badet der, mistet vannet sitt. Året etter bygde kommunen Steinbrudammen som plaster på såret. Men i 1971 ble Steinbruvann fristilt som drikkevannskilde, og heldigvis for oss åpnet gjerdet seg akkurat i tide. For ungdommene som hadde vokst seg ut av Svarttjern ble det mange turer over åsen i løpet av en sesong, og hver gang krysset vi fingrene for at «vår» brygge sto ledig.

Verse

We swam down at Stemmern, in Steinbruvannet's glass

Where summer lasted forever and the days were paradise

Cold water, blazing daylight, we screamed as if we'd won

Like Vikings in the breakers, with laughter burning on

Here we found our peace when Valhalla needed rest

Verse

On tohundrern the racetrack was where we ran our best Tohundrern Tohundrern, også ofte kalt Tohundremetern var snarveien mellom Odvar Solbergs vei 200 og 185. Dette var vår offisielle racing arena for sykkel, olabil, akebrett og andre ymse gjenstander. Trikset var å ikke kræsje i den røde boden som sto så upraktisk plassert den gangen.

Foreldre kunne argumentere på å heller ake i bakken opp til garasjen, noe som var en ren fornærmelse. Ikke bare er den kortere, men jeg kan melde at å krasje i en trafostasjon av stål ikke føles stort bedre.

Small warriors of plastic and metal, we lived on hope

Who's fastest, who's king of the bend, or a crash by the sheds on the slope?

That was the asphalt saga, that was what childhood was made of

Verse

Svarttjern housing estate, I knew every wall by heart

Every stairwell, every corner, every secret little part

It was my little kingdom, my fortress made of stone

Where echoes of our footsteps became a childhood song

Verse

Bjøråsen school, where the saga was turned into words

Where we learned how to dream, where we grew up as a herd

From pencil on to future, from play to what was real

But we carried Romsås with us, a mark that time can't steal

Chorus

I'm a chieftain from Romsås, in the heart of stone Ungdomsklubbene Ungdomsklubben begynte som Romsås sitt eget tiltak, ikke kommunens, og for oss var den uvurderlig. Men den levde alltid på lånt tid. Gang på gang ble den truet med nedleggelse, og flere ganger mistet vi lokalene og måtte flytte. I mellomtiden sto vi uten klubb, og ungdommen på Romsås fikk klare seg selv til noen fant en ny dør å låse opp.

With memories like fire and a childhood my own

From Svarttjern to the schoolyard, we ruled all the way

Romsås, my kingdom, lives in me today ROMSÅS-DUPPEN For å kvalifisere til "Ta sjansen" på Holmenkollen hadde Romsås sin egen konkuranse. Fra 1991-2002 møtte man opp med hjemmelagde farkoster som skulle seile ned i vannet på en provisorisk rampe og man fikk poeng basert på kreativitet og tid.

Verse

The youth club called the pack in, where the saga came alive,

A splash at Romsåsduppen, no fear, just pure drive.

Romsås Grand Prix, full throttle down every single hill, ROMSÅS GRAND PRIX Olabilløpet på Humleby var med noen unntakt årlig fra 1980-2013. Her møttes vi i forskjellige klasser fra hjemmelaget til mer klassisk kit car til duell ned gangveien til kirka og BMX i "slalomløypa". Faksimile: Arbeiderbladet, 13.9.1982, via nb.no. CC BY-NC 4.0.

Humleby was always cooking, day and night, it never stood still.

Verse

We jumped from shed to shed along the ledges and the trails

With creativity as strategy, we never seemed to fail

We climbed the roofs and garages with courage in our chest BYGGENE SOM KLATRESTATIV Før Romsås ble bygget om, og før folk fikk boder oppe på garasjeanlegget, sto det lave, røde boder spredt rundt i borettslagene. De ble vår treningsbane. Vi ble eksperter på å komme oss opp på dem, fra bod til bod, langs kanter og over gap. Og fristedet for oss som var litt større lå enda høyere: oppe på taket av Bjøråsen, den gangen skolen bare hadde én etasje, og oppe på garasjeanleggene før de ble bygget høyere. Der oppe var vi utenfor rekkevidde. Der lærte vi det som sitter i oss ennå: det finnes alltid en vei opp. Foto: Frits Solvang / DEXTRA Photo, Norsk Teknisk Museum (DEX_FS_009265), 1974. CC BY-NC-SA 4.0.

Local Vikings in the asphalt, in the rubble and the rest.

Verse

We found our own ways forward where others said "no more"

Used our wits and found the pathways from the bottom to the top floor

Whatever blocked our road became a game, became a leap

And the whole estate became a passage we could keep

Verse

And when I look back over the great wide sea of time

Romsås stands like a fortress in all I've dug from mine

In memory, in dreaming, in everything I've grown

A chieftain out of childhood, in Nordic runes of stone

Chorus

I'm a chieftain from Romsås, in the heart of stone

With memories like fire and a childhood my own

From Svarttjern to the schoolyard, we ruled all the way

Romsås, my kingdom, lives in me today

Verse

We were never only children on a hill of concrete and stone.

We were kings within the saga, in a Valhalla of our own! Til minne Tjernet Svarttjern ga oss mer enn det tok. Det var der vi lærte å holde oss oppe. Generasjon etter generasjon vasset ut i det svarte og kom opp igjen som svømmere, trygge i vann.

Men tjernet har også tatt fem av oss:
En kvinne i skogstjernet (1969).
En femåring i leken (1979).
En badende som avisene aldri ga et navn (1980)
To brødre en varm sommerdag (2010).

Vi reiser en bauta av minner og stein,
og bærer dere med oss, hver sommer, hvert tak, som en del av vår grein.

Verse

Romsås, our kingdom, our strength and our creed

It lives inside the blood, it gives me the calm I need

I carry it onward, every day, every year!

Medvirkende

Vokal: Roger Johannesen og syntetisk vokal
Artist: Roger Johannesen
Tekst: Roger Johannesen