Roret
Roret
Opprinnelig utgave
Tekst
Tidsatt linje for linje. Trykk på en linje for å spille sangen derfra i den interaktive spilleren.
Når livet kjennes som et vikingtokt
Står du med havet foran deg
Og alt du kjenner bak deg
Da kommer de
To stemmer
Den ene sier:
BLI! HER ER DU TRYGG!
Den andre:
GÅ! DER UTE KAN DU LEVE!
Den ene ser faren
Den andre muligheten I det ukjente
Det er ikke fortiden
Som holder meg igjen
Det er jeg
Som fortsatt holder fast
Jeg lukker øynene
Og ser ferden foran meg
Masten knekker
Seilet revner
Havet sluker alt
Jeg taper slaget før hornet har lydt!
Så åpner jeg øynene
Samme vind
Samme rolige hav
Seilet står fullt
Bølgene bærer
Sola bryter fram
Horisonten ligger åpen
Der frykten så en grav
Ingenting har forandret seg
Bare blikket mitt
Kanskje vinden ikke varsler storm
Kanskje den
Fyller seilet med medvind?
Frykten ser stormen!
Motet ser land!
Den ene roper
STANS NÅ!
Den andre roper
FRAM
Frykten slår alarm
Men får aldri siste ord
Jeg velger kursen!
Jeg trenger ikke være uten frykt
Jeg trenger bare velge
FRAM!
Så vi skyver fra land
Bølgene vokser
Treverket slår
Og stemmen roper
SNU!
Jeg kjenner den godt
Den vil holde meg hel
Men jeg løfter blikket
Trekker pusten dypt
Lar frykten tale
Uten å la den styre
Tanker tegner kart
Følelser farger hav
De viser hvordan jeg ser verden
Ikke alltid hvordan den er
Så jeg strammer grepet
Jeg kan være redd
Og fortsatt gå
Stolthet holder kursen
Visdom vet
Når den må endres
Fram
Rundt meg ligger havet rolig
Ingen sverd slår
Ingen horn kaller
Men inne I hodet
Står slaget allerede
Frykten roper
Motet svarer:
"SNU! FØR DET ER FOR SENT!"
"FRAM! FØR DU ANGRER!"
"BØLGENE VOKSER!"
"SÅ RO HARDERE!"
"DU KAN MISTE ALT!"
"DU KAN FINNE MER!"
"DU ER IKKE KLAR!"
"DET BLIR JEG UNDERVEIS! JEG VELGER FRAM!"
Så stilner alt
Motet roper
FRAM!
LAND I SIKTE!
ETT TAK TIL!
SÅ ETT TIL!
FRAM! FRAM! FRAM!
Hornene stilner
Landet vokser fram
Frykten er fortsatt her
Men nå kjenner jeg den
Jeg ventet på motet
Som om det måtte komme først
Det gjorde det ikke
Jeg gikk likevel
Og et sted på veien
Sluttet jeg å spørre
Om jeg var sterk nok
For styrken ventet aldri ved målet
Den ble til mens jeg gikk
Jeg har overlevd stormer som aldri kom
Og fryktet bølger jeg aldri møtte
Jeg trenger ikke møte verden
Uten frykt
Jeg trenger bare
Gå den I møte
Med åpne øyne!
Den ene sier
SE HVOR DU GÅR
Den andre
HUSK HVOR DU SKAL
Den ene lærte meg å overleve
Den andre
Å leve
Jeg trenger begge
Frykten sier
SE!
Motet sier
GÅ!
Fornuften sier
TENK!
Viljen sier
VELG!
I gamle sagn søkte Odin visdom
Selv når innsikten hadde en pris
Jeg ber ingen gud om svar
Jeg søker dem selv
Ingen rune skriver ferden
Ingen skjebne fører min hånd
Jeg eier ikke vinden
Men jeg eier neste valg
Frykten ser stormen!
Motet ser land!
Den ene holder igjen
Den andre trekker fram
Frykten slår alarm
Fornuften leser kartet
Jeg velger kursen!
Jeg kan være redd
Uten å snu
Jeg trenger ikke se hele veien
Bare våge neste steg
Fram!
Vi la fra havn
Seilet holdt
Hendene holdt
Og jeg holdt roret
Frykten viste stormen
Motet viste land
Neste gang de to stemmene kommer
Skal jeg lytte til begge
De viser vei
Men jeg skal holde fast I roret
Trekke pusten
Løfte blikket
Og huske
Jeg kan være redd
Og fortsatt komme fram.
When life feels like a Viking voyage,
you stand with the ocean before you
and everything you know behind you.
Then they come.
Two voices.
One says:
“Stay. You are safe here.”
The other:
“Go. Out there, you can truly live.”
One sees the danger.
The other sees opportunity in the unknown.
It is not the past
that holds me back.
It is I
who am still holding on.
I close my eyes
and see the journey ahead:
The mast breaks.
The sail tears apart.
The ocean swallows everything.
I lose the battle before the horn has even sounded!
Then I open my eyes.
The same wind.
The same peaceful sea.
The sail stands full.
The waves carry me.
The sun breaks through.
The horizon lies open
where fear had seen a grave.
Nothing has changed.
Only the way I see it.
Perhaps the wind is not warning of a storm.
Perhaps it is
filling my sails and carrying me forward.
Fear sees the storm!
Courage sees land!
One cries, “Stop now!”
The other cries, “Forward!”
Fear sounds the alarm,
but never gets the final word.
I choose the course!
I do not need to be without fear.
I only need to choose:
Forward!
So we push away from shore.
The waves grow higher.
The timbers groan.
And the voice cries:
“TURN BACK!”
I know that voice well.
It wants to keep me safe.
But I lift my gaze,
take a deep breath,
and let fear speak
without allowing it to steer.
Thoughts draw the map.
Emotions color the sea.
They show me how I see the world,
not always how it truly is.
So I tighten my grip.
I can be afraid
and still move forward.
Pride keeps the course.
Wisdom knows
when it must change.
Forward.
Around me, the sea lies calm.
No swords clash.
No horns call.
But inside my mind,
the battle is already raging.
Fear cries out.
Courage answers.
“TURN BACK! BEFORE IT IS TOO LATE!”
“FORWARD! BEFORE YOU REGRET IT!”
“THE WAVES ARE GROWING!”
“THEN ROW HARDER!”
“YOU COULD LOSE EVERYTHING!”
“YOU COULD FIND SO MUCH MORE!”
“YOU ARE NOT READY!”
“I WILL BECOME READY ALONG THE WAY! I CHOOSE TO GO FORWARD!”
Then everything falls silent.
Courage calls out:
Forward!
Land in sight!
One more stroke!
Then another!
Forward! Forward! Forward!
The horns fall silent.
The land grows closer.
Fear is still here.
But now I know it.
I waited for courage
as though it had to come first.
It never did.
I went anyway.
And somewhere along the way,
I stopped asking
whether I was strong enough.
Because strength was never waiting at the destination.
It grew within me as I went.
I have survived storms that never came
and feared waves I never encountered.
I do not need to face the world
without fear.
I only need
to face it.
With my eyes wide open!
One says:
“Watch where you are going.”
The other:
“Remember where you want to go.”
One taught me how to survive.
The other
how to live.
I need them both.
Fear says:
LOOK!
Courage says:
GO!
Reason says:
THINK!
Willpower says:
CHOOSE!
In ancient legends, Odin sought wisdom,
even when knowledge came at a price.
I ask no god for answers.
I seek them myself.
No rune writes my journey.
No destiny guides my hand.
I do not command the wind.
BUT I CONTROL MY NEXT CHOICE.
Fear sees the storm!
Courage sees land!
One holds me back,
the other pulls me forward.
Fear sounds the alarm.
Reason reads the map.
I choose the course!
I can be afraid
without turning back.
I do not need to see the entire road.
I only need the courage to take the next step.
Forward!
We left the harbor.
The sail held.
Our hands held firm.
And I held the helm.
Fear showed me the storm.
Courage showed me land.
The next time those two voices come,
I will listen to them both.
They show me the way.
But I will keep my hands on the helm.
Take a breath.
Lift my gaze.
And remember:
I can be afraid
and still make it through.
Medvirkende
- Vocals
- Roger Johannesen and Synthetic vocals
- Artist
- Roger Johannesen
- Lyrics
- Roger Johannesen